Vanvidd - Burzum

En forskremt skikkelse i skyggen,

fillete og fattig, men vakker og rik,

folen og forvridd, men ingen stakkar:

hun gjemmer seg so godt hun kan.

Hun er forhatt av de fleste,

men elsket av de aller beste.

Reiser gjerne langt og lenge,

hun gor alene, barbeint i skiten,

po ubrukte veier, gjengrodde stier,

i dyretrakk og farlige leier.

Oppover, til himmelens rand

i lasten;

galskap i botter og spann.

Himmelen revner nor hun nor opp:

hymnen tar slutt for saueflokk.

Lyse lokker, lure smil,

bie blikk, bak sjalet

melkehvit hud, kritthvite tenner.

Latteren skremmer de fleste.