Vinterdøden - Helheim

Tiden er kommet som engang var fortalt

der menneskets verden i sorg skal bli lagt

Tre kalde vintre legger sin bleke arm

rundt Mannheims frostbetonte land

Et skall av skjebnens dystre tone

setter sprekker i dødens frosne krone

Sulten venter verden derunder

forbi porten og Hels ulvehunder

Fra en verden av evig fortapelse

til en annen med bøddelens fortatelse

En hyklersk strid blant levninger

fortapt i vinterdød

graver åpne påsnøen såblodrød

Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd

spunnet blir nornenes skjebnesbånd

Lagt i frossen aske

Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet

Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet

Såtrist alt er- det sørgelig fortalt

Farvel- en tom evighet, alt er forfalt

Tid er ei tid her mer

Liv er ei liv noensted

Et øye kan ei som et øye se

Forsvunnet er alt folk og fe

Hører ei en vissen tone mer

Sanser intet, føler intet

Vinterdøden flere hundre dager lange

tok alt.

men vent.

The time has come as once was told

where man’s world will be lain in sorrow

Three cold winters puts their pale arm

around Mannheims frosty land

A shell of fate’s sombre tone

cracks death’s frozen crown

Hungry the world waits thereunder

Past the gate and Hel’s wolves

From a world of eternal damnation

to another with the executioner’s pardon

A hypocritical battle among remnants lost

in winterdeath

graves open in the bloodred snow

Lives are lost at the hand of the enemy and oneself

The norm’s band of faith is being spun

Lain in frozen ashes

The battle of the despairing- tears bound to eternity

All cries of pain are gathered- to the hellcastels prophet

All is dismal- the tragic is told

Farewell- an empty eternity, all as decayed

Time is not time here anymore

Life is not life anywhere

An eye can not see like an eye

Gone are the people and beasts

Never hear are withered note again

Sense nothing, feel nothing

The winterdeath hundreds of days old

took everything.

but wait.