Marlene - Janove

Det finnes et rom du vett om kor det er kun deg det er plass til

Som mot grå betong fargerike du står i kontrast til

Du sender ditt signal med en Montecristo Robusto

Fortapt Cardinal blåser svart røyk opp den rustna pipa

Marlene — Eg er på vei

Marlene — På vei heim

Toget står og det går dager med våkenetter

Tårene går og me ser ingenting før tåka letter

Du snur skinnene og klatrer til himmelen

Om du sko finne fram så finner du aldri heim igjen

Nå er det din tur, følg sola følg klokka

Vri fra ditt rom til mine armer eller trekk korta

Eg skal gi deg et laken med knuter til å klatre ner fra

Og eg skal ta deg imot, gje deg ei hånd du kan trø på

Den var lang, den var mørk den veien eg kom

Eg hadde aldri reist om eg hadde visst om

Det vokser ingenting langs den veien

Ingenting å plukka, bare jord, bare stein

Som en diamant sko du ønskt du skein, at du skein

Eg vil ikkje vær en strek i en annen manns design

De pisser i ditt bed og seier nå er det reint

Og de leser i bøker og blir uinspirert

De river deg i stykker, du blir levande partert

Eg vil heller dansa natta vekk med min Marlene

Om eg bare var en strek vil eg stå inntil deg