Sommernatt Ved Fjorden - Ketil Bjørnstad

Jæger ror

Og Oda sitter foran

I en pram som de har tatt

Jeg står ved vinduet i natt

Og en fiol er min trøst

Snart vil sommervinden varsle høst

Men lyset her i nord

Vær velsignet du som ror

Båten glir

Nå slipper Jæger årene

Og strekker seg langt frem

Hun tar hans hånd, den er hans hjem

Hun ler, jeg ser at en pram

Vender nesen ned så blygt i skam

For det som skjer ombord

Og de feberhete ord

Noe skjer

Han ligger der med hodet i

Min søsters mørke fang

En svarttrost vekker oss med sang

En liten båt glir avsted

Mellom natt og dag i fjordens led

Ved Hvitsten der vi bor

Jæger retter seg og ror

Nok en gang

Der over lyset kommer brått

Min søster er litt trett

Et dampskip fløyter

Han ror rett mot dette hus

Det var alt

Og jeg skjelver

Det er ganske kalt

Og oda la seg ned

Mot sin bleke kavaler

Båten glir

Fortøyd til bryggen nedenfor

Mitt vindu, de står opp

Han prøver løfte hennes kropp

Han elsker alt det hun er

Men han skjønner at han er for nær

Han kysser henne nå

Solen kommer, og han går