Ta Det Med Ro - Lars Vaular

Det e så mange rundt om her som vil dra meg ned

Og de få som e på vei oppover vil’kkje ta meg med

Men eg fortsetter som eg pleier, eg ska klare meg

Eg må ta det med ro, må bare ta med ro

Eg står på toppen av Fløyen, høyere enn de andre

Klarner tankene ifra støyen og larmen

I byen, men dras mot dypet som anker uten hav

Navnet på hjemmet mitt e der hatten min henger, har slitt ut skoen

Dras rundt i ring, vinglende i troen

Du skjønner, i sene nattetimer når eg har røykt for mye

Ser eg ansiktet til døde venner rundt om i byen

Spretter litt, men fatter at minnet mitt fucker med hodet mitt, alt har satt

sitt spor

Han ble drept for han bærte en byrde

Avisen skrev ingenting, for han drepte seg sjøl

Og eg føler meg svimmel, men

Prøver å bryte en sirkel og finne no' styrke med nevene hevet mot himmelen

Hvil i ferd, eg e hvileløs

Eg smiler skjevt, men min tvil e løs

Den løper løpsk i gatene

Må ringe en kompis før det e for sent, må ha en å prate med

Men kem e vi til å snakke

Stirrer døden i hvitøyet igjennom løpet av en hagle

Trukket opp et kort, sluppet opp for par

Fikk for mange spørsmål, sluppet opp for svar

Noen ganger våkner eg med tanken at det eneste eg kan se fram til e å sovne

igjen

På kvelden og drømme meg vekk

Selv om eg drømmer meg vekk

Kan eg aldri noen sinne glømme det vekk

Ka kan eg si om stedet eg bor?

Vel, det e 'kke mye, men det e mer enn du tror

Her e pes, her e stress, her e ves, her e gress

Her e knips, heroin, her e Gud, her i byen e det