Ti ville hester - Marion Ravn

Jeg så deg på Marias fest idet jeg skulle ringe på

Jeg kom visst dit som siste gjest, du var på vei til å gå

De mørkeste øyne jeg har sett, selv om de faktisk er blå

Og et smil fra deg var en sjelden gest, forbeholdt de få

Nå er det over og du er fri

Nå er du endelig aleine, ække mer å si

Og ikke ti ville hester kunne få deg til å snu

Så hvorfor griner du?

Hvorfor griner du?

Dine venner hvisket meg stadig vekk at jeg gjorde deg så godt

Men jeg lider jo av lakenskrekk, og du hadde som oftest fått nok

Og på din rygg var jeg en sekk med altfor mye i

Og når jeg skinte, så du vekk til øyeblikket var forbi

Nå er det over og du er fri

Nå er du endelig aleine, ække mer å si

Og ikke ti ville hester kunne få deg til å snu

Så hvorfor griner du?

Hvorfor griner du?

Angrer du ditt siste trekk?

Du ofret dama di

For når jeg skinte, så du vekk til øyeblikket var forbi

Nå er det over og du er fri

Nå er du endelig aleine, ække mer å si

Og ikke ti ville hester kunne få deg til å snu

Så hvorfor griner du?

Hvorfor griner du?